wordify
bokmålsordboka
motsetning
SUBSTANTIV
motstykke; motsatt forhold; kontrast; noe som står i strid med noe annet
Personlige motsetninger
Resultatet står i skarp motsetning til innsatsen
Det er store motsetninger mellom brødrene
De to søstrene er diametrale motsetninger
Motsetningene tiltrekker hverandre
I motsetning til
Til forskjell fra
motsetningsforhold
SUBSTANTIV
Forhold der ulike interesser kolliderer, uenighet
Det oppstod et motsetningsforhold mellom læreren og elevene
motsetningsfylt
ADJEKTIV
Full av motsetninger
Et motsetningsfylt forhold
motsetningsrik
ADJEKTIV
nynorskordboka
motsetning
SUBSTANTIV
Noko som står i strid med noko anna; kontrast; motsett forhold; motstykke
Personlege motsetningar
Motsetningar mellom to land, mellom sysken
Stå i motsetning til noko(n)
I motsetning til meg er han fagorganisert (til skilnad frå meg)
Dei to veninnene er diametrale motsetningar
motsetningsforhold
SUBSTANTIV
Forhold der ulike interesser kolliderer; usemje
Stå i motsetningsforhold til kvarandre
Motsetningsforhold mellom lærar og elev
motsetningstilhøve
SUBSTANTIV
motsetningsforhold
motsetjingsfylt, motsetningsfylt, motsettingsfylt
ADJEKTIV