wordify
bokmålsordboka
kontrast
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk, av latin contra ‘imot’ og stare ‘stå’
motsetning, motstykke
Fargene dannet skarpe kontraster
Uttalelsene stod i sterk kontrast til hverandre
kontrastfarge
SUBSTANTIV
Farge som danner kontrast med en annen farge; komplementærfarge
kontrastøt, kontrastøyt
SUBSTANTIV
Av kontra-
Særlig i fekting og boksing: støt som svar på angrep; motangrep
kontrastvirkning
SUBSTANTIV
Virkning skapt av kontraster
Sammenstillingen gav en god kontrastvirkning
nynorskordboka
kontrast
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk, av latin contra ‘imot’ og stare ‘stå’
motsetnad, motstykke
Fargane danna skarpe kontrastar
Utsegnene stod i sterk kontrast til kvarandre
kontrastfarge
SUBSTANTIV
Farge som dannar kontrast til ein annan farge; komplementærfarge
kontrastmiddel
SUBSTANTIV
Stoff som blir ført inn i kroppen ved medisinsk biletdiagnostikk for å auke kontrasten
kontrastverknad
SUBSTANTIV
Verknad skapt av kontrastar
Samanstillinga hadde god kontrastverknad