bokmålsordboka
ADJEKTIV
Fra tysk
Som ikke kan greie seg selv; bundet, ufri
Være i en sårbar og avhengig posisjon
Være avhengig av
Trenge, ikke kunne unnvære
Være økonomisk avhengig av andre
Være avhengig av bil
Være avhengig av alkohol
Vi er avhengige av å importere kraft
SUBSTANTIV
Det å være avhengig av; uselvstendighet, ufrihet
Hennes avhengighet av foreldrene er ikke normal
Trang til; svakhet for
Hans avhengighet av ros er velkjent
SUBSTANTIV
Forhold som preges av avhengighet
Stå i avhengighetsforhold til noen
Gjensidig avhengighetsforhold
SUBSTANTIV
I språkvitenskap: objektsform
nynorskordboka
avhengig
ADJEKTIV
Gjennom bokmål, frå tysk
Som ikkje kan greie seg sjølv; bunden, ufri
Vere hjelpelaus og avhengig
Vere avhengig av
Trenge, ikkje kunne vere forutan
Vere avhengig av hjelp
Vere avhengig av alkohol
Vi er avhengige av at alle gjer sitt
Dei unge er økonomisk avhengige av dei vaksne