wordify
bokmålsordboka
urimelig
ADJEKTIV
usannsynlig, utrolig
Det lyder helt urimelig
vanskelig, umedgjørlig
Være vrang og urimelig
ubeskjeden, fordringsfull
Et urimelig forlangende
Som adverb, brukt forsterkende: uforholdsmessig
Et urimelig svært loft
nynorskordboka
urimeleg
ADJEKTIV
usannsynleg, utruleg
Urimeleg forklaring, påstand
Det høyrest (ikkje) urimeleg ut
vanskeleg, umedgjerleg
Vere vrang og urimeleg
Med for stort krav; ublyg, kravstor; overdriven
Eg skal ikkje vere urimeleg, du skal få klokka for 100 kr
Urimeleg (høg) pris, husleige
Urimelege krav
Urimeleg dyrt
Som adverb: ovleg, umåteleg
Urimeleg stor, sterk, pen, glad, lenge, mykje