wordify
bokmålsordboka
vanskelig
ADJEKTIV
Som skaper vansker, innviklet, problemfylt; komplisert, ikke lett
Et vanskelig arbeid, spørsmål
Som adverb:
Du gjør det for vanskelig
Være vanskelig tilgjengelig
Ha det vanskelig økonomisk
Ha vanskelig for å uttrykke seg
Det er vanskelig å vite
umedgjørlig; som ikke er lett å gjøre tilfreds, omgås (med)
Være vanskelig å være i lag med
Ikke vær så vanskelig!
Ha et vanskelig sinn
vanskelighet
SUBSTANTIV
vanske
vanskelighetsgrad
SUBSTANTIV
vanskegrad
vanskeliggjøre
VERB
Gjøre vanskelig, komplisere
nynorskordboka
vanskeleg
ADJEKTIV
Som skaper vanskar, tung, vand; ikkje lett
Eit vanskeleg arbeid, spørsmål
Ha det vanskeleg økonomisk
Ha vanskeleg for å svare for seg
Som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere; noko vrang
Vanskeleg å vere i lag med
Ha eit vanskeleg sinn
I ein vanskeleg alder
Særl: i puberteten
vanskelegstilt
ADJEKTIV
Som har det økonomisk og/eller sosialt vanskeleg; som sit trongt i det