wordify
bokmålsordboka
tvungen
ADJEKTIV
Av tvinge
lovbestemt, obligatorisk
Tvungen lønnsnemnd, voldgift
Tvungen skolegang
Det skjedde nødt og tvungent
Hemmet, anstrengt, stiv
Et tvungent smil
tvungen voldgift
Ufrivillig; Se: voldgift
tvinge
VERB
Norrønt þvinga
Presse, øve press på, gjennomføre med makt
Tvinge inn en blei
Tvinge barna til å spise opp
Forholdene tvang landsungdommen til byene
Tvinge fram et svar
Tvinge avgjørelsen igjennom
Tvinge under seg et land
Som adjektiv og adverb i presens partisipp:
Av tvingende grunner
Det er tvingende nødvendig (absolutt nødvendig)
Refleksivt:
Reformen vil tvinge seg fram
Tvinge seg til å le
nynorskordboka
tvungen
ADJEKTIV
Eigenleg perfektum partisipp av tvinge
Lovfesta, påboden, påbydd; obligatorisk motsett
Tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
ufri, hemma, unaturleg, stiv
Ein tvungen latter
Smile, gå, røre seg på ein tvungen måte