wordify
bokmålsordboka
bukk
SUBSTANTIV
Norrønt bukkr
Betegnelse for hanndyret hos mindre drøvtyggere
Jakte på en bukk
Bukkene mekret
Som etterledd i ord som:
geitebukk, reinbukk, reinsbukk, råbukk, sauebukk, saubukk
Brukt som etterledd i nedsettende betegnelser
For eksempel:
jålebukk, stabukk, tullebukk
Innretning som står på bein (og som kan minne om en bukk
Sperre av et område med bukker
Bilen er kommet opp på bukken
Som etterledd i ord som:
sagbukk, sperrebukk
Gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Kasse, hest og bukk
Han kom sjelden over bukken i gymtimen
Fremste slede i geitdoning
Brukt som etterledd i navn på visse biller
Hoppe bukk
Hoppe skrevs over en foroverbøyd person
De hoppet bukk i skolegården
Hoppe bukk over
Ikke ta hensyn til
Utelate
Neste post på programmet kan vi hoppe bukk over
For eksempel:
husbukk, trebukk
Gå til ordforklaring for "bukk"
bukk
SUBSTANTIV
Fra tysk einen Bock schiessen ‘begå en bommert«; jamfør bukk
I sjakk: svært dårlig trekk
Det var en bukk som førte til tap
bukk
SUBSTANTIV
Av bukke
Hilsen utført med foroverbøyning av hodet og overkroppen
Et ærbødig bukk
Gå til ordforklaring for "bukk"
bukkebein, bukkeben
SUBSTANTIV
Bein på bukk
Sette bukkebein
Være gjenstridig, sta
De satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
nynorskordboka
bukk
SUBSTANTIV
Norrønt bukkr
Hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
Som etterledd i ord som:
geitebukk, reinsbukk, råbukk, saubukk, sauebukk
Brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
Til dømes:
jålebukk, stabukk, tullbukk, tullebukk
Innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk
Bordplata låg på bukkar
Køyre bilen opp på bukken
Som etterledd i ord som:
sagbukk, sperrebukk
Gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Kasse, hest og bukk
Ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
Fremste slede i geitdoning
Brukt som etterledd i namn på visse biller
Hoppe bukk
Hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
Gutane hoppar bukk
Hoppe bukk over
Ikkje ta omsyn til
Utelate
Dei har hoppa bukk over avtala
Til dømes:
husbukk, trebukk
bukk
SUBSTANTIV
Frå tysk einen Bock schiessen ‘gjere ein bommert’; jamfør bukk
I sjakk: svært dårleg trekk
Det var ein bukk som ho skjemst over
bukk
SUBSTANTIV
Av bukke
Helsing utført med hovudet og overkroppen bøygd
Bukk og handhelsing
Han gjorde ein djup bukk for publikum
bukkeblad
SUBSTANTIV
Av latin caprifolium; jamfør kaprifol
Myrplante med kvite blomstrar og trekopla blad; Menyanthes trifoliata