wordify
bokmålsordboka
bukke
VERB
Fra lavtysk; beslektet med bøye
Gjøre en bøy i
Bukke en plate av aluminium
Gjøre et bukk
Bukke og takke
Bukke dypt
Bukke og skrape
Vise ydmyk, underdanig ærbødighet
Stå med lua i hånden og bukke og skrape
Bukke under
Gå til grunne
Gi tapt
Dø
Bukke under for en sykdom
Bukke under for overmakten
Gå til ordforklaring for "bukke"
bukkebein, bukkeben
SUBSTANTIV
Bein på bukk
Sette bukkebein
Være gjenstridig, sta
De satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Gå til ordforklaring for "bukkebein"
bukkeblad
SUBSTANTIV
Av latin caprifolium; jamfør kaprifol
Flerårig myrplante med hvite blomster og trekoplede blad; Menyanthes trifoliata
Gå til ordforklaring for "bukkeblad"
nynorskordboka
bukke
VERB
Frå lågtysk; samanheng med bøye
Gjere ein bøyg i
Bukke jernstonga
Gjere eit bukk
Bukke og takke
Bukke djupt
Bukke og skrape
Syne stor og underdanig vørdnad
Stå med hatten i handa og bukke og skrape
Bukke under
Gå til grunne
Døy
Mange småsamfunn vil bukke under
bukketorn
SUBSTANTIV
Planta eller forvilla tornete busk i søtvierfamilie med fiolette blomstrar og raudgule bær; Lycium barbarum
bukkehorn
SUBSTANTIV
Horn på eller av ein bukk
Blåseinstrument laga av bukkehorn
bukkehornkløver
bukkebein
SUBSTANTIV
Bein på ein bukk
Setje bukkebein
Vere gjenstridig, sta
Alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar