bokmålsordboka
keiv
ADJEKTIV
Beslektet med keik og skjev
skjev, vridd
keive
SUBSTANTIV
Venstre hånd
Kaste med keiva
keivle
VERB
Av keive
Arbeide keivelig; kludre
keivelig
ADJEKTIV
Brukt som adverb:
Arbeide hjelpeløst og keivelig
nynorskordboka
keiv
ADJEKTIV
Samanheng med keik og skeiv
skeiv, vriden
keive
SUBSTANTIV
Venstre hand
Bruke keiva
keive
VERB
Gjere skakk eller skeiv; skeive
Arbeide keiveleg
keivle
VERB
Av keive
Arbeide keiveleg; kludre