wordify
bokmålsordboka
skjev, skeiv
ADJEKTIV
Norrønt skeifr
Ikke rett, skakk, skrå
Et skjevt tårn
En skjev nese
Skjeve øyne
Skjeve hæler
Ha skjev rygg
På skjeve
På skrå, på skakke
Skjev vinkel
Ikke 90°
forkjært, vrang
Gå på skjeve
Komme skjevt ut (galt av sted)
Gå sin skjeve gang
Utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
Se skjevt til
Med uvilje, mistro
(bare i formen skeiv) slang: homofil, bifil
skjevhet, skeivhet
SUBSTANTIV
Det å være skjev
Ha en skjevhet i ryggen
I overført betydning:
Det var mange skjevheter i framstillingen
skeive
VERB
Av skjev
Bevege seg på skrå
Skeive av sted
Skeive med hodet (holde på skrå)
Gjøre skjev
Skeive skoene
skeivle
VERB
Bringe i ulage
Gå skjevt og slenget
Skeivle bortover veien
nynorskordboka
skeiv
ADJEKTIV
Norrønt skeifr
Som vik frå den rette linja; som hallar til eine sida; skakk, skrå, ikkje rett
Ein skeiv strek
Eit skeivt tårn
Skeive auge
Skeive hælar
Skeiv nase
Ha skeiv rygg
Skeiv vinkel
Vinkel som ikkje er 90 grader
På skeive
På skakke, på skrå
bakvend, forkjært, rang
Gje ei skeiv framstilling av noko
Gå på skeive
Kome skeivt ut (kome gale av stad)
Gå sin skeive gang
Utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
Sjå skeivt til
Sjå med uvilje, mistru på
Slang: ikkje heterofil; homofil, bifil
skeivferd
SUBSTANTIV
uferd, ulykke
Gjere ei skeivferd (gjere fiasko)
skeivskap
SUBSTANTIV
Sjå -skap
Det å vere skeiv
skeiving
SUBSTANTIV
Det å skeive