wordify
bokmålsordboka
vrang
ADJEKTIV
Norrønt (v)rangr
Som adverb:; med innsiden ut, vrengt
Ta genseren vrangt på
Strikke rett og vrangt
Som substantiv:
Strikke en rett og en vrang
Som ikke er rett, falsk
Felle vrange dommer
vanskelig, umedgjørlig, vrien
Ikke vær så vrang, da!
Være vrien og vrang
Være vrang i ord
Minstegutten, hesten slo seg vrang (ble motvillig, gjenstridig)
Motoren slo seg vrang (ville ikke virke)
Alt gikk vrangt (galt)
vrangbord
SUBSTANTIV
Strikket bord av rette og vrange masker
vrange
SUBSTANTIV
Av vrang
Vrangside av stoff, klesplagg eller lignende
Ha genseren på vrangen
vrangstrupe
Få, sette noe i vrangen
vrangforestilling
SUBSTANTIV
Uriktig forestilling om, oppfatning av noe
Mange har vrangforestillinger om forholdene i andre land
Unormal, sykelig forestilling
Forfølgelsesforestillinger, ringhets- og storhetsforestillinger er vrangforestillinger
nynorskordboka
vrang
ADJEKTIV
Norrønt (v)rangr
Med innsida ut; vrengd
Eine sokken er rang
Strikke rett og rangt, to rette og to range (masker)
Som ikkje er den rette; feil, galen; urettvis, falsk
Ta rang frakk i garderoben
Felle range dommar
Ei rang underskrift
Sjå skilnaden på rett og rangt
Adverb:
Svelgje rangt
vanskeleg, ugrei, innfløkt
Kvistet og rang ved
Rangt å lære
Han stod så rangt til (ulagleg)
Om person, dyr, lynne: tverr, sta, einvis, stri, strid; påståeleg, sjølvsikker, skråsikker
Gjere seg, slå seg vrang
Om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Motoren slo seg vrang
vrang, rang
ADJEKTIV
Norr. (v)rangr
Med innsida ut; vrengd
Eine sokken er vrang
Strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
Som ikkje er den rette; feil, galen; urettvis, falsk
Ta vrang frakk i garderoben
Felle vrange dommar
Ei vrang underskrift
Sjå skilnaden på rett og vrangt
Adv:
Svelgje vrangt
vanskeleg, ugrei, innfløkt
Kvistete og vrang ved
Vrangt å lære
Han stod så vrangt til (ulagleg)
Om person, dyr, lynne: tverr, sta, einvis, stri, strid; påståeleg, sjølvsikker, skråsikker
Gjere seg, slå seg vrang
Om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Motoren slo seg vrang
vrangførestilling, rangførestilling
SUBSTANTIV
Urett førestilling om, oppfatning av noko; tankevillfaring; unormal, sjukleg førestilling
Ha vrangførestillingar om tilhøva i andre land
vranglærar, ranglærar
SUBSTANTIV
Person som lærer, forkynner ei falsk lære; kjettar