bokmålsordboka
tverr
ADJEKTIV
Norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’
En tverr vending til venstre
Han sa tvert nei til forslaget
Være tverr og mutt
tverrbjelke
SUBSTANTIV
Bjelke som går på tvers (for eksempel av huset)
tverrdal
SUBSTANTIV
tverrdriver
SUBSTANTIV
Tverr, vrang og uvillig person
nynorskordboka
tverr
ADJEKTIV
Norrønt þverr
Som er nokså vinkelrett (i enden)
Båten er tverr bak og spiss framme
Den tverre enden på blyanten
Som snur eller går nokså vinkelrett til sides; krapp
Ein tverr strek (jamfør tverrstrek)
Ein tverr sving
Som er på tverke; ulagleg, bakvend
Det går på det tverre (på tverke)
Ikkje kome av tverre staden (ikkje av flekken)
Ei tverr vending (jamfør tvert)
uvillig, uviljug, vrang(villig), egen
Vere tverr og vrang å ha med å gjere
tverran
SUBSTANTIV
Av tverre
Periode med minkande måne; ne; motsett vaksan
No er det tverran
Det er uheldig å slakte i tverran
tverrband
SUBSTANTIV
Band som går på tvers (til dømes på felehals, på klede)
tverrbein
SUBSTANTIV
Bein på tvers (til dømes på ryggrad)
Fotsjukdom hos hest; knippe, spatt