wordify
bokmålsordboka
knippe
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med knipe
Sykdom hos hest: spatt
knippe
SUBSTANTIV
Beslektet med knipe , opprinnelig ‘noe som er knepet sammen’
bunt
Et knippe med fisk
I overført betydning: utvalg
Plukke ut et knippe av årets debutanter
knippe
VERB
Binde sammen i knippe
knipperot
SUBSTANTIV
Av knippe
Samling av smårøtter som vokser ut fra grunnen av stengelen
nynorskordboka
knippe
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med knipe og kneppe
Sjukdom hos hest: spatt
knippe
SUBSTANTIV
Samanheng med knipe , opphavleg ‘noko som er knipe saman’
bunt
Eit knippe med kvist
I overført tyding: utval
Eit knippe av debutantar
knippe
VERB
Binde saman i knippe
knippe
VERB
Truleg frå lågtysk med innverknad frå knipe og knippe; jamfør kneppe
Nappe, trive, rykkje til seg
Knippe av
Skjere eller klippe av med ein snøgg rykk
knipse