wordify
bokmålsordboka
bunt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde
Noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende; knippe
En bunt persille
En bunt asparges
Hele bunten
Alle sammen
Hele gjengen
Samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
Sende en bunt stråler gjennom en linse
En bunt av nerveceller ligger inni ryggraden
Gå til ordforklaring for "bunt"
buntmaker
SUBSTANTIV
Av lavtysk bunt ‘pelsverk’ og -maker
Person som er faglært i skinnarbeid
Gå til ordforklaring for "buntmaker"
bunte
VERB
Binde i bunt
Bunte gulrøtter
Bunte sammen gamle brev
Gå til ordforklaring for "bunte"
buntevis, buntvis
ADVERB
Jamfør -vis
I bunt i store mengder
Selge gulrøtter buntevis
Hyre inn buntevis med medarbeidere
Brukt som substantiv
Tulipaner i buntevis
nynorskordboka
bunt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde
Noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande; bundel, knippe
Ein bunt med gulrot
Ta med seg ein boge og ein bunt pilar
Heile bunten
Alle saman
Heile gjengen
Samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
Ein bunt strålar
Ein bunt med nerveceller
buntmakar
SUBSTANTIV
Av lågtysk bunt ‘pelsverk’ og -makar
Person som er faglært i skinnarbeid
bunte
VERB
Binde i bunt
Bunte høy
Bunte kvistane saman med tau
buntevis, buntvis
ADVERB
Jamfør -vis
I bunt i store mengder
Selje gulrøter buntevis
Buntevis med innfløkt dokumentasjon
Brukt som substantiv
Tulipanar i buntevis