wordify
bokmålsordboka
brå
ADJEKTIV
Norrønt bráðr ‘hissig, hastig’
rask, plutselig
Gjøre en brå bevegelse
En brå død
Brukt som adverb
Bli brått syk
Oppsigelsen kom brått på
Om person: utålmodig, snarsint
Være brå av seg
Gå til ordforklaring for "brå"
bråhast
SUBSTANTIV
Stor hast
Har det slik bråhast?
Gå til ordforklaring for "bråhast"
brådyp, brådjup
SUBSTANTIV
Jamfør dyp
brådyp sted
Hun ser ned i et brådyp
Gå til ordforklaring for "brådyp"
nynorskordboka
brå
SUBSTANTIV
Norrønt brá
augehår
brå
ADJEKTIV
Norrønt bráðr ‘hissig,hastig’
Som kjem eller hender snøgt og uventa; snøgg, hastig, rask
Ei brå avgjerd
Ein brå overgang
Brukt som adverb
Ha brått om
Bli brått sjuk
Kome brått på
Om person: som ikkje kan vente; utolmodig, snarsinna
Han var brå av seg
bråte
SUBSTANTIV
Norrønt broti; av bryte
Haug av nedbrotne eller nedhogne tre eller av skogs- eller hageavfall; kvisthaug
Brenne bråte
Jordstykke i skogen som er rydda med bråtebrenning; open rydning
Stor hop, mengd
Ein bråte med folk
bråtebrenning
SUBSTANTIV
Det å brenne opp samanraka lauv, kvist og kvas i hagar og liknande; jamfør bråte