bokmålsordboka
rask
SUBSTANTIV
Uvisst opphav
Rusk og rask
Disse skoene var noe ordentlig rask
rask
ADJEKTIV
Fra lavtysk
En rask hest
Være rask på labben
Være frisk og rask
Rask og rørig
Nå sjelden: djerv, kjekk
Løft ditt hode du raske gutt (Bjørnson)
raske
VERB
Av rask
Samle fort og skjødesløst
Raske sammen noe (i en fart)
raske
VERB
Av rask
Skynde seg, sette opp farten
Raske på
Raske seg
nynorskordboka
rask
SUBSTANTIV
Desse skoa var berre noko rask (skrap)
Rusk og rask
Ring vare, skrap
rask
ADJEKTIV
Frå lågtysk
Ein rask bil
Vere rask på labben
Frisk og rask
Rask og rørig
raske
VERB
Av rask
Skrape, rote (i avfall); samle (fort og uvørde)
Raske noko saman, i hop i ein fart
Trive til seg; rappe
Raske til seg
raske
VERB
Av rask
Skunde seg, setje opp farten
Raske seg
Raske på