wordify
bokmålsordboka
hurtig
ADJEKTIV
Gjennom dansk, fra tysk
Som bruker kort tid på noe; snar, rask
Hurtig ekspedering
Være hurtig til beins
Hun går i hurtig tempo
Brukt som adverb
Løpe hurtig
hurtigbåt
SUBSTANTIV
Hurtiggående passasjerbåt; ekspressbåt
hurtigmat
SUBSTANTIV
Etter eng. fast food
Varm mat som blir tilberedt på kort tid
Spise store mengder hamburgere og annen hurtigmat
hurtighet
SUBSTANTIV
Evne til å være hurtig; raskt tempo
Løperne må trene både hurtighet og utholdenhet
nynorskordboka
hurtig
ADJEKTIV
Gjennom bokmål og dansk, frå tysk
Som bruker kort tid på noko; snar, snøgg, rask
Hurtige endringar
Hurtig utbygging av sentrum
Han er både hurtig og sterk
Brukt som adverb
Arbeide hurtig
hurtigbåt
SUBSTANTIV
Hurtiggåande passasjerbåt; snøggbåt, ekspressbåt
hurtigrute
SUBSTANTIV
rute med heller få stoppestader som hurtiggåande skip går i; ekspressrute, snøggrute
Skip som trafikkerer hurtigruta frå Bergen til Kirkenes
Fartøy som trafikkerer ei ekspressrute; snøggrute
Ho gjekk om bord i sørgåande hurtigrute
hurtigstål
SUBSTANTIV
høglegert verktøystål som held seg hardt jamvel om temperaturen blir høg; snøggstål