wordify
bokmålsordboka
kvik, kvike
SUBSTANTIV
Jamfør kvikk; opprinnelig ‘levande kjøt’
Levende kjøtt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Skjære inn i kviken
kvikende
SUBSTANTIV
Norrønt kvikendi; jamfør kvik
Levende vesen; dyr, krøtter
kvikksand
SUBSTANTIV
Sand som kommer i bevegelse og glir ut når vanninnholdet blir stort nok
nynorskordboka
kvik, kvike
SUBSTANTIV
Av kvik opphavleg ‘levande kjøt’; jamfør kvikk
Levande kjøt under neglene eller i indre del av hov eller klauv
Skjere i kviken
kvik
ADJEKTIV
Norrønt kvikr
Frisk, livleg, snar; kvikk
Ho er sprek og kvik
Som har liv; levande
kvikk
kvikkleire, kvikleire
SUBSTANTIV
Marin leire som blir flytande når ho kjem i rørsle