wordify
bokmålsordboka
kvikk
ADJEKTIV
Norr. kvikr ‘levende, kvikk’
Livlig, rask
En kvikk unge
Spille en kvikk vals
Brukt som adverb:
La det gå litt kvikt!
Gløgg, snartenkt
Et kvikt hode
Være kvikk i replikken
Bevegelig, flytende; jf kvikkleire og kvikksand
kvikkleire
SUBSTANTIV
Marin leire som blir flytende når den kommer i bevegelse
kvikksand
SUBSTANTIV
Sand som kommer i bevegelse og glir ut når vanninnholdet blir stort nok
kvikksølv
SUBSTANTIV
Norr. kviksilfr; etter lat. argentum vivum ‘levende sølv’; jamfør kvikk
Giftig, sølvhvitt metalliskgrunnstoff med atomnummer 80; kjemisk symbol Hg
Ha kvikksølv i baken
Ikke kunne holde seg i ro
Være rastløs
Målesøyle i termometer; temperatur
Kvikksølvet stod på 20 °C
nynorskordboka
kvikk
ADJEKTIV
Sm_o_s kvik
Livleg, rask; kvik
Brukt som adverb:
La det gå kvikt!
Gløgg, snartenkt
Eit kvikt hovud
Vere kvikk i replikken
Rørleg, flytande; jf kvikkleire og kvikleire
kvikkleik
SUBSTANTIV
Jamfør -leik
Det å vere kvikk kvikleik
kvikkleire, kvikleire
SUBSTANTIV
Marin leire som blir flytande når ho kjem i rørsle
kvikksand, kviksand
SUBSTANTIV
Sand som kjem i rørsle og glir ut når vassinnhaldet blir stort nok