wordify
bokmålsordboka
skrap
SUBSTANTIV
Norrønt skrap ‘skrammel, bråk (II)’, betydning 2 egentlig ‘avskrapt avfall’
Skrapende lyd
rask, skrot
Den billige sykkelen var bare skrap
skrape
SUBSTANTIV
Av skrape
Redskap til å skrape med
Hesteskrape, veiskrape
skrape
SUBSTANTIV
reprimande, overhøvling
Gi noen en ordentlig skrape
skrapelodd
SUBSTANTIV
Lodd der en ved å skrape vekk et belegg kan se om og hvor mye en har vunnet
nynorskordboka
skrap
SUBSTANTIV
Norrønt skrap; av skrape
Skrapande lyd
Gagnlause ting; rask, skrot
Den billige sykkelen var berre noko skrap
Handle med skrap
skrapar
SUBSTANTIV
Reiskap til å skrape med
Anleggsmaskin til å laste og transportere jordmasse med
skrape
SUBSTANTIV
(jern)reiskap til å skrape med
Vegskrape
Klandrande, refsande tiltale; reprimande
Gje ein ei skrape for slurvearbeidet
Reiskap til å få fram ein sterk, skrapande lyd med
skrapekake
SUBSTANTIV
Kake av deigrestar
minstebarn