wordify
bokmålsordboka
skrape
SUBSTANTIV
reprimande, overhøvling
Gi noen en ordentlig skrape
skrape
SUBSTANTIV
Av skrape
Redskap til å skrape med
Hesteskrape, veiskrape
skrape
VERB
Norrønt skrapa
Skave, rengjøre med kvast redskap
Være skrapt for (helt fri, blottet for)
Skrape skinn, gulrøtter, gryta
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Mager, knoklet
Han er helt skrapet
Skave opp
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Skrapt kjøtt, eple
Skrape bunnen
Også: bruke sine siste reserver
Skrape sammen
Kare, samle sammen
skrubbe, rispe
Skrape seg opp i ansiktet
Stryke gnissende med fot, klo eller lignende
Skrape med føttene
Hunden skrapte på døra
skraper
SUBSTANTIV
Redskap til å skrape med; anleggsmaskin til å laste og transportere jordmasse med
nynorskordboka
skrape
SUBSTANTIV
(jern)reiskap til å skrape med
Vegskrape
Klandrande, refsande tiltale; reprimande
Gje ein ei skrape for slurvearbeidet
Reiskap til å få fram ein sterk, skrapande lyd med
skrape
VERB
Norrønt skrapa
Skave, gjere reint med ein kvass reiskap
Skrape måling av veggen
Skrape gryta, is, skinn
Vere skrapa for (vere heilt fri for)
Sjå skrapa ut (knoklet, mager)
Skrape botnen
òg: bruke siste resten, det dårlegaste
Skrape saman
Kare, samle saman (mykje pengar)
rispe, skrubbe
Skrape seg opp i andletet
Stryke gnissande med noko
Hunden skrapa på døra (med labben)
Skrape med føtene
skrapekake
SUBSTANTIV
Kake av deigrestar
minstebarn
skrapelodd
SUBSTANTIV
lodd der ein ved å skrape vekk eit belegg får fram tal som syner om og kor mykje ein har vunne