bokmålsordboka
rispe
SUBSTANTIV
Risp (1, 2)
rispe
SUBSTANTIV
Kanskje samme opprinnelse som rispe
Kunne mange artige risper
rispe
VERB
Norrønt rispa
Lage risp, rift
Rispe i bordplata med en kniv
Rispe løv, skjell
rispende
ADVERB
Brukt forsterkende:
Være rispende gal
nynorskordboka
rispe
SUBSTANTIV
Norrønt rispa
rispe
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som rispe
Han kunne mange artige risper
rispe
VERB
Norrønt rispa
Streke med noko kvast; lage risp, rift; ripe
Rispe i bordplata med ein kniv
Rispe lauv, skjel
rispelauv
SUBSTANTIV
Lauv som er rispa til fôr