bokmålsordboka
remse
SUBSTANTIV
Trolig av reim
Dele opp i remser
remse
SUBSTANTIV
Kanskje samme opprinnelse som remse
Kunne hele remsa utenat
remse
VERB
Remse opp noe
nynorskordboka
remse
SUBSTANTIV
Truleg av reim
Strimmel av tøy, papir eller liknande
Dele opp i remser
remse
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som remse
Ordrekkje, regle, ramse
Kunne heile remsa utanåt
remse
VERB
Snakke fort og lenge; ramse, lekse (opp)
Remse opp