wordify
bokmålsordboka
reim, rem
SUBSTANTIV
Norrønt reim
Strimmel av lær eller skinn (med spenne og hull)
Bære noe i en reim
Skjære brede reimer av ryggen
La (noen) betale dyrt
Kjøre det reimer og tøy kan holde
Så fort redskapen kan tåle
Ha en reim av huden
Ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
Endeløst bånd av lær, tekstil eller lignende til overføring av drivkraft
Drivreim, viftereim
reimskive, remskive
SUBSTANTIV
Hjul med drivreim
nynorskordboka
reim
SUBSTANTIV
Norrønt reim
Strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
Beltereim
Klokkereim
Skoreim
Bere noko i ei reim
Ha ei reim av huda (ha eit lite lyte, ein veikskap og liknande)
Skjere breie reimar av ryggen
Straffe (nokon), la (nokon) betale dyrt
Køyre det reimar og tøy kan halde
Så mykje reimar og seletøy kan tole
Endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft
Drivreim
Viftereim
reimskive
SUBSTANTIV
Hjul med drivreim
reime
VERB
Feste med reim, knyte (sko)