bokmålsordboka
lekse
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som lektie
Hjemmearbeid for skoleelever
Bli hørt i leksa
Ha mye lekser
Gjøre, lese lekser
I overført betydning:
Tålmodighet er en vanskelig lekse å lære
Kunne leksa si
Være godt forberedt
Noe som stadig blir gjentatt; lang remse
Komme langt ut i leksa (i rekkefølgen)
Det er den gamle leksa
Han kom med en lang lekse til svar
lekse
VERB
skjenne; ramse opp, legge ut
Lekse opp for en
Lekse opp
lekselesning
SUBSTANTIV
Det å lese lekser
leksefri
ADJEKTIV
Av fri
Som er fri for lekser
En leksefri dag
Som substantiv:
Elevene har leksefri til mandag
nynorskordboka
lekse
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; same opphav som lektie
(stykke i ei lærebok eller liknande som) heimearbeid for skuleelevar
Ha mykje lekser
Gjere, lese leksene
Bli høyrd i leksa
Kunne leksa
Vere godt førebudd
Lang ramse; noko som stadig blir teke opp att
Han kom med ei lang lekse til svar
Det er den gamle leksa
Kome langt uti leksa (i rekkjefølgja)
lekse
VERB
Av lekse
Ramse opp, leggje ut; skjenne
Lekse av seg
Lekse opp for ein
lekselesing
SUBSTANTIV
Det å lese lekser
leksefri
ADJEKTIV
Av lekse