wordify
bokmålsordboka
skjenne
VERB
Samme opprinnelse som skjende
Skjelle, bruke munn
Skjenne på ungene sine
skjennepreken
SUBSTANTIV
Straffetale
Få en ordentlig skjennepreken
nynorskordboka
skjenne
VERB
Lågtysk schenden; samanheng med skjendig
Gje skjenn, bruke munn, skjelle
Skjenne på ungane sine
skjennepreike
SUBSTANTIV
Kraftig refsing, streng påtale eller irettesetjing
Få ei kraftig skjennepreike