wordify
bokmålsordboka
skjendig
ADJEKTIV
skammelig, nederdrektig
skjendighet
SUBSTANTIV
Det å være skjendig
Skjendig handling
Begå skjendigheter
nynorskordboka
skjendig
ADJEKTIV
Gjennom bokmål, frå lågtysk av schande ‘skam’
skamleg; skiten, skitten, tarveleg
Ei skjendig gjerning