wordify
bokmålsordboka
rip, ripe
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt ríp, trolig fra nederlandsk ‘kant, rand’
øverste kant på båtside, esing
Bølgene slo over ripa
ripe
SUBSTANTIV
rip
Få riper i lakken
Lage riper på bordet
ripe
VERB
Beslektet med rive
risse, rispe
Ripe opp bordplata
Ripe av en fyrstikk
ripet, ripete
ADJEKTIV
Full av riper
nynorskordboka
rip, ripe
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt ríp, truleg frå nederlandsk, frisisk ‘kant, rand’
øvste kant eller bord på båtside; esing
Bølgjene slo over ripa
ripe
SUBSTANTIV
Av ripe
stripe, strek, rift
Få riper i lakken
Lage riper på bordplata
ripe
VERB
Samanheng med rive
Streke (til dømes med kvass reiskap), risse, rispe
Ripe opp bordplata
Diamant ripar glas
Rive av
Ripe av ei fyrstikk
Ripe lauv
Stryke av stad, rømme, ha seg unna
Han måtte ripe
ripel
SUBSTANTIV
Noko langt og smalt stykke; strimmel
kjepp; grann staur