wordify
bokmålsordboka
risse
VERB
Fra tysk
Tegne (med noe spisst)
Risse initialene i barken
I overført betydning:
Stå risset (inn) i hukommelsen
Risse opp
Også: dra opp hovedlinjene
rissefjær, rissefjør
SUBSTANTIV
Redskap til å trekke opp linjer med tusj
risse opp
Også: dra opp hovedlinjene; Se: risse
nynorskordboka
risse
VERB
Teikne (med noko spist)
Risse førebokstavane i borken
Risse opp
òg: dra opp hovudlinjene
risse
VERB
Samanheng med ride og ri
Vere uroleg, tumle, ståke, bråke
Ha løpetid; laupe opp att
risseku
SUBSTANTIV
Ku som ikkje tek kalv; gjeldku
risse opp
òg: dra opp hovudlinjene; Sjå: risse