wordify
bokmålsordboka
kjepp
SUBSTANTIV
Norrønt keppr
Stykke av kvistet gren; stav
Jage dyra med en kjepp
Stikke kjepper i hjulene for
Lage vansker for
eike i hjul
Som kjepper i hjul
I stor fart, uten vansker
kjepphest
SUBSTANTIV
Kjepp med hestehode i enden, brukt som leketøy til å ri på
Sak eller idé som en er altfor opptatt av
Politiske og ideologiske kjepphester
Begge parter har sine kjepphester
Ri kjepphester
Stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
kjeppjage
VERB
Jage med kjepp; jage fort og brutalt
De ble kjeppjaget ut av gården
kjepphøy, kjepphøg
ADJEKTIV
Selvsikker og overmodig; stor i kjeften
En kjepphøy opposisjonspolitiker
Kjepphøye uttalelser
nynorskordboka
kjepp
SUBSTANTIV
Norrønt keppr
Stykke av kvista grein; stav
Jage dyra med ein kjepp
Stikke kjeppar i hjula for
Lage vanskar for
eike i hjul
Som kjeppar i hjul
I stor fart
Utan vanskar
tømmerstokk
kjepphest
SUBSTANTIV
Kjepp med hestehovud i enden, brukt som leiketøy til å ri på
Sak eller idé som ein stadig er oppteken av
Språklege kjepphestar
Alle lokalaviser har sine kjepphestar
Ri kjepphestar
Stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
kjeppast
VERB
Norrønt keppast
kappast, tevle
Skunde seg; drive hardt på
kjeppjage
VERB
Skysse av garde med kjepp; jage fort og brutalt
Han vart kjeppjaga av fryktlause ungdomar