wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
stripe
SUBSTANTIV
Se bøying
Beslektet med norrønt strípaðr, stripóttr, stríprendr ‘stripet’ og strip nøytrum ‘stripet tøy’
Smalt belte, bånd som skiller seg ut i farge eller mønster
En genser med blå striper
Båten laget en stripe i vannet
En stripe blå himmel
remse
,
strimmel
Eiendommen var bare en smal stripe langs stranda
Rullebane for fly
Flystripe, landingsstripe
stripe
VERB
Se bøying
Lage striper
stripete
,
stripet
ADJEKTIV
Se bøying
Som har striper
En stripete dress
Om forhold i Norge under okkupasjonen: samarbeidsvillig eller ettergivende overfor NS og tyskerne
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
stripe
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Samanheng med norrønt strípaðr, strípóttr, stríprendr og strip ‘stripete tøy’
(tjukk) strek; smalt belte, band som skil seg ut i farge eller mønster
Bilen fekk ei stripe i lakken
Ein blå genser med kvite striper
strime
Ei stripe av blå himmel
Avlangt felt;
remse
,
strimmel
Flystripe
Landingsstripe
Eigedomen var berre ei smal stripe langs fjorden
stripe
VERB
Sjå bøying
Lage striper;
rispe
Stripe opp lakken på pianoet
stripete
ADJEKTIV
Sjå bøying
Som har striper
Ein stripete dress, duk
I Noreg under okkupasjonen 1940–45: samarbeidsvillig eller ettergjevande andsynes NS og tyskarane
Lukk