bokmålsordboka
strime
SUBSTANTIV
Trolig lavtysk
Lysstrime
Ha strimer i ansiktet etter gråt
strimet, strimete
ADJEKTIV
Som har, er full av strimer
nynorskordboka
strime
SUBSTANTIV
Truleg lågtysk
Lysstrime
strimete
ADJEKTIV
Som har, er full av strimer