wordify
bokmålsordboka
skrubbe
SUBSTANTIV
Flyndre med beinknuter i huden, Platichthys flesus
skrubbe
VERB
Egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’
Skure, gni hardt
Skrubbe golvet
Skrubbe en på ryggen
Skrubbe med beina (for å bremse en kjelke eller lignende)
Refleksivt:
Skrubbe seg på kneet
tukte, irettesette
skrubbekost
SUBSTANTIV
Grov kost til å skrubbe gulv med
skrubber
SUBSTANTIV
Langkost med stiv bust
Apparat til å rense gass og til å gjenvinne varme med fra avgasser og fuktig varmluft
nynorskordboka
skrubbe
SUBSTANTIV
skrubb-bær
Flyndre med beinknutar i huda, vassflyndre; Platichthys flesus
Hodyr som et mykje utan å leggje på seg
skrubbe
VERB
Samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’
Gni hardt, skure
Skrubbe golvet
Skrubbe ein på ryggen
Refleksivt:
Skrubbe seg på kneet
Skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
Refse, skjenne på, tukte
skrubbebær
SUBSTANTIV
skrubb-bær
skrubbekost
SUBSTANTIV
Grov kost til å skrubbe golv med