wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
tukte
VERB
Se bøying
Norrønt tykta, fra lavtysk
Oppdra strengt; straffe (korporlig)
Den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig (Ordsp 13,24)
I overført betydning: vinne over
Det norske fotballaget ble tuktet av det svenske
tuktemester
SUBSTANTIV
Se bøying
Noe(n) som straffer
tukter
SUBSTANTIV
Se bøying
Noe(n) som tukter
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
tukte
VERB
Sjå bøying
Norrønt tykta, frå lågtysk
Oppsede strengt;
refse
,
straffe
Tukte dei ulydige
Tukte ein til lydnad
Vinne over, slå
Han tukta alle i hopptevlinga
tuktemeister
SUBSTANTIV
Sjå bøying
tuktar
Lukk