wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
tukter
SUBSTANTIV
Se bøying
Noe(n) som tukter
tukt
SUBSTANTIV
Se bøying
Norrønt tykt femininum, fra lavtysk
disiplin
,
kustus
Holde (streng) tukt
Streng oppdragelse, (korporlig) straff
Ikke ta tukt
Blir ikke bedre av å bli straffet
måtehold
,
vilje
Bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
Mest spøkefullt:
anstendighet
,
sømmelighet
Leve i tukt og ære
Leve et ærbart liv, jamfør
utukt
Med tukt å melde
ærlig talt
tukte
VERB
Se bøying
Norrønt tykta, fra lavtysk
Oppdra strengt; straffe (korporlig)
Den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig (Ordsp 13,24)
I overført betydning: vinne over
Det norske fotballaget ble tuktet av det svenske
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
tuktar
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Person som tuktar; streng oppsedar, refsar
tukte
VERB
Sjå bøying
Norrønt tykta, frå lågtysk
Oppsede strengt;
refse
,
straffe
Tukte dei ulydige
Tukte ein til lydnad
Vinne over, slå
Han tukta alle i hopptevlinga
Lukk