wordify
bokmålsordboka
måtehold
SUBSTANTIV
Det å holde måte, moderasjon
Vise måtehold i bruken av fett i kosten
Politikken deres er preget av måtehold
måteholdsfolk
SUBSTANTIV
Folk som er for måtehold, særlig i bruk av alkohol; til forskjell fra avholdsfolk
måteholdsmann
SUBSTANTIV
måteholden
ADJEKTIV
Som ikke blir overdrevet; som holder måte; moderat
En måteholden høyremann
Et måteholdent pengeforbruk
nynorskordboka
måtehald
SUBSTANTIV
Det å halde måte; moderasjon
Vise måtehald i bruken av feitt i kosten
Politikken deira er prega av måtehald
måtehaldsfolk
SUBSTANTIV
Folk som er for måtehald, særleg i bruk av alkohol, til skilnad frå fråhaldsfolk
måtehaldsmann
SUBSTANTIV
Jamfør måtehaldsfolk
måtehalden
ADJEKTIV
Som held måte; som ikkje blir overdriven; moderat
Ein måtehalden høgremann
Eit måtehalde pengeforbruk