wordify
bokmålsordboka
utukt
SUBSTANTIV
Fra tysk, lavtysk
Seksuell handling som strider mot gjeldende lov eller moral
(be)drive utukt
utuktig
ADJEKTIV
Som strider mot gjeldende kjønnsmoral, slibrig, usedelig
Utuktig omgang med mindreårige
Utuktige skrifter
Pornografi
utuktige skrifter
Pornografi; Se: utuktig
nynorskordboka
utukt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, tysk
Kjønnsleg omgang eller handling som strir mot gjeldande lov eller moral; sedskapsbrot, sedskapsbrott
Drive utukt
Utukt mot mindreårige
utukta
ADJEKTIV
Ikkje tukta godt nok; vanseda
utuktig
ADJEKTIV
Som strir mot vanleg kjønnsmoral eller mot lover for sedskap og kjønnsleg samkvem; sedlaus, usømeleg, usømmeleg
Utuktig omgang
Utuktige skrifter
Pornografi
utuktige skrifter
Pornografi; Sjå: utuktig