bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel
Evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse; lydighet; det å holde orden; tukt
Vise disiplin
Holde disiplin i klassen
Som etterledd i ord som:
Teoretisk eller praktisk kunnskapsområde
Geometri er en matematisk disiplin
Ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing
disiplinærbrudd
SUBSTANTIV
Gjøre seg skyldig i alvorlige disiplinærbrudd under soningen i fengsel
SUBSTANTIV
reglement for oppførsel for personer som er underlagt streng disiplin
SUBSTANTIV
Strafflignende reaksjon eller refs for brudd på reglement; jamfør disiplinærsak
Få disiplinærstraff for brudd på de etiske reglene
nynorskordboka
disiplin
SUBSTANTIV
Av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel
Evne og vilje til å underordne seg reglar; lydnad; det å halde orden; tukt
Vise disiplin
Halde disiplin i klassa
Som etterledd i ord som:
Teoretisk eller praktisk kunnskapsområde
Skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
disiplinærsak
SUBSTANTIV
sak som blir ført (internt i institusjon, bedrift, idrettsklubb eller liknande) mot ein person som er skulda for brot på eit reglement; jamfør disiplinærstraff
Fotballkrinsen har oppretta disiplinærsak mot spelaren
disiplinærbrot, disiplinærbrott
SUBSTANTIV
Soldaten vart dimittert etter mange disiplinærbrot