bokmålsordboka
tukt
SUBSTANTIV
Norrønt tykt femininum, fra lavtysk
Holde (streng) tukt
Streng oppdragelse, (korporlig) straff
Ikke ta tukt
Blir ikke bedre av å bli straffet
Bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
Mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet
Leve i tukt og ære
Leve et ærbart liv, jamfør utukt
Med tukt å melde
ærlig talt
tuktemester
SUBSTANTIV
Noe(n) som straffer
tukter
SUBSTANTIV
Noe(n) som tukter
tukthus
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Om eldre forhold: fengsel
nynorskordboka
tukt
SUBSTANTIV
Norrønt tykt, frå lågtysk
disiplin, age, kustus, tøyming
Sjølvtukt
Halde (streng) tukt
Streng oppseding, refsing, straff
Ikkje ta tukt
Ikkje bli betre av å bli straffa
Sømeleg framferd, god moral, sømd
Utukt
Leve i tukt og ære
tuktar
SUBSTANTIV
Person som tuktar; streng oppsedar, refsar
tuktemeister
SUBSTANTIV
tukthus
SUBSTANTIV
Frå lågtysk
Om eldre eller utanlandske forhold: fengsel; tvangsarbeidsanstalt
Setjast på tukthuset