wordify
bokmålsordboka
fengsel
SUBSTANTIV
Norrønt fangelsi, omdannet av lavtysk vengnisse, vangnisse
Fengselsbygning; fangenskap; fengselsstraff
Kretsfengsel, kvinnefengsel, landsfengsel
Oppleve skolen som et fengsel
Sitte i fengsel
Bli satt i fengsel
Ubetinget fengsel
Få livsvarig fengsel
Bli dømt til 30 dagers fengsel
Bot eller fengsel
fengselsbetjent
SUBSTANTIV
fengselscelle, fengselsselle
SUBSTANTIV
Lite rom som tildeles en innsatt
nynorskordboka
fengsel
SUBSTANTIV
Norrønt fangelsi, etter lågtysk; av fange
fengselsstraff; fangenskap
Få, bli dømd til eitt års fengsel
Bygning der arresterte eller (oftast) dømde personar sit eller sonar straff; fangehus, fengselsbygning
Sitje i fengsel
Setje, kaste nokon i fengsel
I overført tyding: band, stengsel, ufridom
Leve (som) i eit fengsel
fengselsbetjent
SUBSTANTIV
fengselsbygning
SUBSTANTIV
fengselscelle, fengselsselle
SUBSTANTIV