wordify
bokmålsordboka
egen
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som egen
Som står på sitt; påståelig, egensindig, eigensindig
Være egen og furten
Ikke vær så egen!
egen, eigen
DETERMATIV
Norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie
Som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv; som en selv hører til; personlig
Mine egne barn
Vårt eget land
Til eget bruk
Det er din egen skyld
Gjøre noe på eget ansvar
Se noe med sine egne øyne
Med fare for eget og andres liv
Brukt som substantiv
Holde seg til sine egne
Kretse om sitt eget
Det er av sine egne en skal ha det
Som en har for seg selv; atskilt, adskilt
Ha egen inngang
Leve i sin egen verden
Ha egne oppfatninger
Kjøre sitt eget løp
Gå sine egne veier
særegen, spesiell
Ha et eget lag med barn
Ha et eget ganglag
Ha en egen måte å gjøre ting på
egenaktivitet, eigenaktivitet
SUBSTANTIV
Aktivitet som en selv setter i gang og driver med
Legge vekt på elevenes egenaktivitet
egenandel, eigenandel
SUBSTANTIV
andel av utgift eller utlegg en selv må betale, mens hoveddelen blir betalt av det offentlige, av forsikringsselskap eller lignende
Egenandel på helsetjenester
økte egenandeler på medisiner
Betale en egenandel for fri rettshjelp
Egenandel på innbruddsforsikring
nynorskordboka
egen
ADJEKTIV
Same opphav som eigen
Som står på sitt; sta, einvis, sjølvrådig
Vere sta og egen