wordify
bokmålsordboka
atskilt, adskilt
ADJEKTIV
Av atskille
separat, hver for seg
Atskilte grupper
Som adverb:
Leve atskilt
Holde noe atskilt fra noe annet
atskille, adskille
VERB
Oppheve forbindelsen mellom, skille
Atskille foreldre og barn
Danne skille mellom
En hekk atskiller eiendommene
Kanalen atskiller England og Frankrike
Skjelne, skille mellom
De to typene lar seg ikke atskille
Avvike fra
Fuglene atskiller seg fra pattedyra ved at de legger egg
Rådhuset atskiller seg fra de andre husene i strøket
nynorskordboka
skilt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; same opphav som skjold
Plate, tavle med reklame eller opplysning(ar)
Som etterledd i til dømes:
prøveskilt, reklameskilt, trafikkskilt, vegskilt
Plate rundt nøkkelhol og døropnar
skiltvakt
SUBSTANTIV
Etter lågtysk eigenleg ‘vaktpost med skjold’
Vaktpost framfor inngangen til ein offentleg bygning, militærleir og liknande
skilte
VERB
Merkje med skilt
Skilte vegen til stemneplassen
Vegane er godt skilta
I uttrykk
Skilte med
Rose seg av, reklamere med
skilte med
Rose seg av, reklamere med; Sjå: skilte