bokmålsordboka
VERB
Oppheve forbindelsen mellom, skille
Atskille foreldre og barn
Danne skille mellom
En hekk atskiller eiendommene
Kanalen atskiller England og Frankrike
Skjelne, skille mellom
De to typene lar seg ikke atskille
Avvike fra
Fuglene atskiller seg fra pattedyra ved at de legger egg
Rådhuset atskiller seg fra de andre husene i strøket
SUBSTANTIV
Det å være, bli adskilt, separasjon
Atskillelsen fra Danmark i 1814
Møtes igjen etter en langvarig atskillelse
nynorskordboka
atskilleg
ADJEKTIV
Truleg frå dansk adskillig, jamfør norrønt atskiljanligr ‘avvikande, ulik’
I eintal: (heller) mykje; ikkje så lite
Han hadde fått atskilleg fisk
Som adverb:
Det gjekk atskilleg fortare no
I fleirtal: (heller) mange, ikkje så få
Ho hadde atskillege bøker