wordify
bokmålsordboka
separat
ADJEKTIV
atskilt, adskilt
separatfred
SUBSTANTIV
Fred som en av flere allierte stater slutter med en felles fiende
separatisme
SUBSTANTIV
Trang, tilbøyelighet til å skille seg ut fra helheten; (det å hevde) særstandpunkt
separatist
SUBSTANTIV
En som på grunn av avvikende meninger skiller seg ut fra en større gruppe; tilhenger av separatisme
Jur. kreditor som får dekning for sitt tilgodehavende før den egentlige konkursbehandlingen
nynorskordboka
separat
ADJEKTIV
Latin perfektum partisipp; sjå separere
åtskild, særskild
Huset har separate rom for dusj og WC
separatfred
SUBSTANTIV
særfred
separatisme
SUBSTANTIV
Trong, tilhug til å skilje seg ut frå heilskapen
Aukande separatisme mellom minoritetane
(det å hevde) særstandpunkt
separatist
SUBSTANTIV
Person som skil seg ut frå ei større gruppe på grunn av avvikande meiningar; tilhengjar av separatisme
I jus: kreditor som får dekning for det han har til gode før den eigenlege konkurshandsaminga