wordify
bokmålsordboka
skilt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som skjold
Plate, tavle med opplysning(er) eller reklame
Reklameskilt
Skilt over døra til en forretning
Veiskilt, trafikkskilt
Metallplate som bæres som legitimasjon
Politiskilt
Plate rundt nøkkelhull (og døråpner) på dør
skiltvakt
SUBSTANTIV
Etter lavtysk egentlig ‘vaktpost med skjold’
Vaktpost foran inngang til offentlig bygning, militærleir og lignende
skilte
VERB
Forsyne med skilt
Veiene er godt skiltet
skilte med
Rose seg av, reklamere med; Se: skilte
nynorskordboka
skilt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; same opphav som skjold
Plate, tavle med reklame eller opplysning(ar)
Som etterledd i til dømes:
prøveskilt, reklameskilt, trafikkskilt, vegskilt
Plate rundt nøkkelhol og døropnar
skiltvakt
SUBSTANTIV
Etter lågtysk eigenleg ‘vaktpost med skjold’
Vaktpost framfor inngangen til ein offentleg bygning, militærleir og liknande
skilte
VERB
Merkje med skilt
Skilte vegen til stemneplassen
Vegane er godt skilta
I uttrykk
Skilte med
Rose seg av, reklamere med
skilte med
Rose seg av, reklamere med; Sjå: skilte