wordify
bokmålsordboka
skjold
SUBSTANTIV
Norrønt skjǫldr m, egentlig ‘kløyvd trestykke’
Om eldre forhold: plate av tre eller metall med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
Ta imot et hogg med skjoldet
Løfte på skjold (hylle, tiljuble)
beskyttelse, vern
Være ens skjold og verge
våpenskjold
Hvelvet dekke, skall
Norge lå en gang under et skjold av is
På visse dyr: bukskjold, ryggskjold
skjold
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som skjold
flekk
Få røde skjolder i ansiktet
En ku med svarte skjolder
skjoldbille
SUBSTANTIV
Bladbille av underfamilien Cassidinae (med bryst og dekkvinger som ligner et skjold)
skjoldborg
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: rekke, krets av krigere som står tett sammen med skjoldene foran seg
Danne skjoldborg rundt en
nynorskordboka
skjold
SUBSTANTIV
Norrønt skjǫldr m, eigenleg ‘kløyvd trestykke’
vern av tre, metall eller plast med handtak på innsida
Ta imot eit hogg med skjoldet
Politiet som passa på demonstrantane, var utstyrt med køller og skjold
Lyfte på skjold (fagne, hylle)
forsvarar, hjelpar, støtte
Du er mitt skjold og verje
våpenskjold
Lag som dekkjer; skal
Ryggskjold
Eingong låg Noreg under eit skjold av is
Brot, skjerm på lue
skjold
SUBSTANTIV
Same opphav som skjold
Større flekk
Duken hadde skjoldar etter vasken
Ei ku med svarte skjoldar
skjoldbille
SUBSTANTIV
Bladbille i underfamilien Cassidinae (med bryst og dekkvenger som liknar skjold)
skjoldborg
SUBSTANTIV
Norrønt skjaldborg
I eldre tid: rad, krins av krigarar som står tett saman med skjolda framføre seg