wordify
bokmålsordboka
tverre
SUBSTANTIV
endeflate, tverrkant
På tverre
På tvers
tverr
ADJEKTIV
Norrønt þverr, egentlig ‘som går på tvers’
plutselig, brå; jamfør tverrstanse
En tverr vending til venstre
bestemt
Han sa tvert nei til forslaget
vrang, gretten
Være tverr og mutt
nynorskordboka
tverre
SUBSTANTIV
endeflate
Stå på tverra
Retning til sides
På tverra
Med sida først, avbakleg
tverre
VERB
Norrønt þverra
Ta av, minke
Vatnet har tvorre
Månen tverrar, (jamfør tverran, tverrande)
tverrelv
SUBSTANTIV
sideelv
tverrende
SUBSTANTIV
Ende(flate)
Tverrenden av fjøla
tverrdrivar