wordify
bokmålsordboka
uvillig
ADJEKTIV
Som ikke vil, som setter seg imot, ikke villig
Være uvillig til noe
De stilte seg ikke uvillig(e) til forslaget
uvillig
ADJEKTIV
Av foreldet uvildig ‘upartisk’, av eldre dansk og norrønt vild ‘velvilje, ønske’, beslektet med vilje og ville
I jus, om eldre forhold: upartisk
Etter uvillige menns skjønn
uvillighet
SUBSTANTIV
Det ikke å ville, det å sette seg imot, uvilje
Det er ikke uvillighet som får meg til å si nei
nynorskordboka
uvillig, uviljug
ADJEKTIV
Ikkje villig; som ikkje vil, som set seg imot; motvillig
Vere uviljug til å ta vervet
Han gjorde det uviljug (motvillig, utan å ha lyst)