bokmålsordboka
feil
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere
Noe som er ufullkomment eller i uorden; lyte, skavank
Alle har sine feil
En ubetydelig feil
Skjulte feil
Som etterledd i ord som:
Noe som er uriktig; mistak
Det er begått en feil
Få feil på et regnestykke
Det er en vanlig feil
Teknisk feil
Det var min feil
Være redd for å gjøre feil
feil
ADJEKTIV
Av feil
Som ikke er riktig; ukorrekt
Svaret er feil
Slå feil nummer
Komme på feil hylle i livet
Være på feil spor
Brukt som adverb: galt, uriktig
Huske feil
Slå feil
Mislykkes, slå klikk
Ikke holde stikk
Det slår aldri feil
Ta feil
Dømme galt
Ha urett
Det er ikke til å ta feil av
Det er ikke mulig å ta feil
Hun innrømmer at hun tok feil
Tror du det, tar du feil!
feilkilde, feilkjelde
SUBSTANTIV
Materiale eller forhold som kan føre til gale slutninger
feilernæring
SUBSTANTIV
Uheldig, skadelig kosthold
nynorskordboka
feil
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere
Noko som er ufullkome eller i uorden; lyte, skavank, mangel
Alle har sine feil
Varer med feil
Feil på sambandet
Rette feilen på linja
Som etterledd i ord som:
Noko som ikkje er rett; noko ukorrekt; mistak
Gjere feil i rekning
Teknisk feil
Det var min feil
feil
ADJEKTIV
Svaret er feil
Få feil nummer
Kome på feil hylle
Ta feil
Dømme gale
Ha urett
Eg fann ut at eg tok feil
Slå feil
Ikkje slå til
Mislykkast
Kornhausten har slått feil
Det slår aldri feil
Brukt som adverb: gale, i miss
Gå feil
feilernæring
SUBSTANTIV
Uheldig, skadeleg kosthald
feilgrep
SUBSTANTIV
Urett eller uheldig handling; mistak
Planen har vore eit feilgrep