bokmålsordboka
fallere
VERB
Gjennom tysk og italiensk, fra latin ‘svikte’, jamfør norrønt fallera
fallitt
Slå feil; mislykkes
Tape seg; falle av
Hun har begynt å fallere
nynorskordboka
fallere
VERB
Gj ty. og it.; frå lat. ‘svike, svikte, narre’; jf norr. fallera
fallitt
Slå feil; mislykkast
Tape seg; falle av
Han har begynt å fallere
Gje etter, fire, dempe seg